Verdens sparedag - vår fremtid starter med sparing

  •  

31. oktober var Verdens sparedag.

Det er kanskje en godt bevart hemmelighet, men 31. oktober er faktisk Verdens Sparedag! Halloween-feiringen som faller på samme dato har utvilsomt fått et bredere fotfeste så langt.

Verdens sparedag ble faktisk etablert så tidlig som i 1921, under den første internasjonale sparebankkongressen i motemetropolen Milano. Intensjonen var å bruke dagen til å stimulere til sparing og fornuftig pengebruk. En meget fin intensjon, i alle fall sett gjennom mine privatøkonomiske briller.

Selv om det er lenge siden 1921, er ikke sparing et mindre aktuelt tema i dag. Vi lever i en tid hvor utlånsrentene er historisk lave. Dette gjør at mange bør kunne spare penger i dag.

Når bankene låner ut penger tar de høyde for at kunden skal ha økonomi til å klare en betydelig renteoppgang. Da blir ofte spørsmålet; hva gjør du med de pengene du har til overs i dag når lånerenten er så historisk lav?

For mange er det fort at resultatet blir økt forbruk, noe som kan være hyggelig men ikke nødvendigvis det smarteste. Det vil for eksempel være smartere å nedbetale dyre lån som forbrukslån og kredittkortgjeld.

Det er også lurt å sette av penger på konto som en buffer om noe uforutsett skjer. Greit å ha penger på konto om bilen må på verksted eller om vaskemaskinen plutselig må byttes ut. Dette er penger til kortsiktige utgifter, og det er liten grunn til å utsette pengene for verdisvingninger, og det spiller også mindre rolle om renten er beskjeden.

Utsatt forbruk

Langsiktig sparing er det samme som utsatt forbruk. Du kan ha et bestemt sparemål som pensjon, hyttekjøp, ny bil, drømmereise eller du kan bare spare for å ha økonomisk handlefrihet når du blir eldre.  Skal du spare over mange år har det stor betydning hvordan du sparer pengene dine.

Tåler du noe risiko (at verdien på pengene dine svinger litt) vil du over tid kunne få en rente som er høyere enn inflasjonen (prisstigningen) og skatten og dermed sørge for at pengene over tid øker i verdi.

Så er det slik at det finnes veldig mange alternative produkter og innpakninger å spare i. 2017 er også et år hvor det har skjedd og skjer ganske mye nytt innenfor spareområdet i Norge og jeg ønsker derfor å si litt om noen konkrete spareformer som blir sentrale i tiden fremover.

Frie fond

Her kan du ut fra din tanke om når du skal bruke pengene (din tidshorisont) og tanker om risiko finne et eller flere fond som passer for deg. Rentefond, kombinasjonsfond og aksjefond gir deg mulighet til å få en sparing som passer for akkurat deg. Det er ingen binding i denne sparingen og du vil kunne få ut pengene når du ønsker. Om du tar ut penger fra frie fond eller bytter fond vil det gi en skattemessig realisasjon. Det betyr at du må skatte av den gevinsten du har hatt. Skattesatsen per i dag er 29,76 % . Men, du har også noe som heter skjermingsrente som gjør at deler av gevinsten din skjermes for beskatning. Det kan være lurt å regne 29,76 % skatt, også heller ta det som en bonus at det blir noe lavere grunnet skjermingsrenten!

Aksjesparekonto

Fra 1. september 2017 kom det nye regler om aksjesparekonto. Aksjesparekonto er ikke et spareprodukt men en skatteordning for sparing i aksjer og fond. De fleste aktører vil tilby dette til kunder i løpet av høsten 2017. Det har vært skrevet mye om aksjesparekonto i media det siste halve året, og du kan få inntrykk av at dette er noe alle må skaffe seg. Det er imidlertid en sannhet med visse modifikasjoner.

Har du aksjefond eller aksjer eller ønsker å kjøpe det kan det lønne seg med aksjesparekonto. Sparer du derimot i rentefond eller kombinasjonsfond så er det mindre aktuelt. Det er ikke noe godt råd å øke risikoen på sparingen sin for å få produkter som du kan putte inn i aksjesparekontoen.

Her er noen hovedpunkter rundt ordningen med aksjesparekonto:

  • Du kan flytte eksisterende beholdninger i aksjefond og enkeltaksjer til aksjesparekonto innen utgangen av 2018 uten at det utløser skatt
  • Du kan kjøpe og selge aksjefond og enkeltaksjer uten at du må skatte underveis.
  • Du betaler 29,76 % skatt på gevinst (minus skjermingsrenten du har tatt med deg) når du tar gevinsten ut fra aksjesparekontoen
  • Gevinsten tar du alltid ut til slutt. Har du satt inn kr 100 000 i aksjesparekontoen og verdien har steget til kr 150 000 kan du ta ut 100 000 uten å måtte betale skatt.
  • Du får også fradrag for tap i aksjesparekontoen, men først når kontoen gjøres opp!
  • En god løsning om man har eller ønsker aksjefond eller aksjer og ønsker å kjøpe og selge litt underveis i spareperioden

IPS (individuell pensjonssparing)

IPS er et meget godt produkt for deg som ser viktigheten av å spare penger til å sikre din egen alderspensjon og tåler at pengene er bundet til pensjonstiden din.

Her de viktigste punktene rundt IPS:

  • Du kan spare opp til 15 000 kr i året
  • Sparebeløpet gir skattefordel med 22 % (skatt på alminnelig inntekt). Sparer man 15 000 betyr det skattefordel på 3 300 kroner
  • Beskattes med 22 % (skatt på alminnelig inntekt) ved uttak
  • Fritatt for formuesbeskatning
  • Som kunde kan du få løsningen med investeringsvalg som betyr at du kan velge mellom konto og ulike fond og aksjer

Mange muligheter

Jeg mener langsiktig sparing er både viktig og mulig for mange i dag. Terskelen for mange er å innse muligheten og behovet og faktisk gjøre noe med det. Dessverre er det veldig lett å skyve på det, og så går det ene året etter det andre uten at sparingen blir satt i gang. Er du klar til å sette i gang så finnes det mange muligheter og hjelp til å finne ut hva som passer for deg søker du hos rådgiver i banken, eller på bankens sparesider.

Lykke til med sparingen!

Av: Kenneth Sjåvåg Privatøkonom
Blogg:
Ikke bare bank